Det sliter på innsiden,
kjennes ut som om en viktig del av meg forsvinner,
forsvinner ut i evigheten, uten meg.
Jeg står alene i meg selv, omringet av verden.
Jeg har mange venner,
gode alle som en,
de gjør meg fullkommen og tilfreds,
men uten deg som en av de beste,
blir jeg ikke hel.
Jeg er ikke fullkommen
om du forlater meg blir jeg aldri hel.
jeg har alltid plass til nye venner,
men ingen å miste.
INGEN kan erstattes.
Alle mine venner er unike,
du er ikke ett unntak.
Aldri tro at jeg ikke bryr meg om deg
eller at jeg ikke vil stille opp for deg.
Dine valg er for meg like viktige som mine egne.
Jeg vil alltid støtte deg i dine valg,
Kansje jeg er sterkt u-enig,
men jeg vil alltid støtte deg.
Tilgi meg for å være naiv,
for å være barnslig.
men tilgi meg mest av alt for å ha vært den jeg var.
Jeg kan aldri tilgi megselv før jeg er tilgitt av dem som er en del av meg.
Kan du tilgi meg?
Jeg liker ikke alle vennene dine,
Men lager jeg en stor sak av det?
Blir jeg irritert på deg bare du nevner dem?
neppe.
Jeg prøver som meg selv klarer best å godta det.
min venn;
Jeg ønker deg,
som den du er,
allt vell i livet.
Den du er ville jeg ikke forandret noe ved for alt i verden,
du er deg selv fulkommen.
Du er min venn…
Min venn jeg aldri vil miste<3
Jan 22