Oct 26

Jeg har en teori om at dagens barn blir skjermet for alt som er vondt og urett i verden.
Barn skal kun se på egne barneprogram hvor de skal lære å telle av animasjonsfiguerer som løper rundt i lykkerus hele dagen.
Hvorfor mener jeg dette er feil?
De lærer ikke empati og medfølelse. De ser på TV verden er fin og flott og ingen problemer. Hakuna matata!
Hva skjer da når moren til en klassekammerat dør? Ignorering. For ingen har vist/fortalt dem hvordan det er.
De har aldri sett noen vokse opp med slike traumer. Aldri blitt fortalt at man må komme seg videre i livet.

Hvorfor? – Fordi slik urettferdighet finnes ikke.

Jeg vokste opp med barneTV hvor Muldvarpen fødte barn. Hvor selveste sjefen over alle sjefer var ungkar og bodde i en kjeller, og hvor jeg lærte utdrag fra FNs barnekonvensjon fra “kjæledyret” til en gammel fattig skomaker.

Men ikke bare dette. Jeg/vi ble fôra opp på Disney klassikere.
Dumbo lærte meg å elske selv de “gale”, og virkningen av alkohol. Og at selv om man har store ører er man fortsatt godhjertet.
Bambi lærte meg at jakta kanskje ikke er så gøy for dyrene, og at det er muligheter for å reise seg etter morens fall.
Askepott lærte oss å tro på våre drømmer og behandle dyr pent.
Tornerose har lært oss at å ha tre mødre og ingen fedre går fint!
101 Dalmatinere lærte meg at foreldre alltig gjør ALT for barna sine, og at det finnes onde mennesker som kidnapper barn. Samt går med pels.
Jungelboken lærte oss at jungelen/skogen er farlig, og med mindre du ble fostret opp på ulvemelk skal en ikke inn dit alene.
Robin Hood lærte oss å ikke være grådige, en skal gi til de fattige.
To gode venner lærte oss at man kan fint være bestevenner på tross av raser.
Oliver og gjengen lærte meg at det finnes mennesker (og dyr) som hver dag må tigge etter mat og penger, som ikke har hjem, og som likevell holder sammen som den beste familie. Vennskap og kjærlighet kan ikke kjøpes for penger.
Den lille havfruen lærte oss å ikke lyve til sine foreldre. Hun lærte oss også at man kan uttrykke kjærlighet uten ord.
Skjønheten og udyret lærte oss å elske “innsiden” i en annen, da ikke dømme noen på utseendet.
Aladin lærte oss at magiske lamper er kjekke å ha.
Løves konge lærte oss at selv om man misker sin far, er overbevist om at det er sin skyld, og rømmer fra det hele, kan man fortsatt finne “Hakuna matata!”. Men denne filmen lærer oss også at rømmer du fra dun fortid vil den finne deg før eller siden.
Noe annt denne filmen lærer oss er at to menn FINT kan oppdra et barn.
Pocahontas lærte oss å følge vår egen sti. alle er forskjellige og vennskap kan bli lagt uahengig av nationalitet.
Hercules lærte oss at en sann hero er ikke bare atletisk og sterk men må være i stand til å ta avgjørelser i kjærlighetens navn.
Mulan har lært oss at kjønnsdiskriminering er tull. En hver kjenner sine grenser uavhengig av kjønn.
Tarzan har lært oss at adopsjon er flott. Samtidig lærte denne filmen oss at pelsjakt forekommer, men bare av onde mennesker.
Atlantis lærte oss å jobbe mot våre mål. Og at alternativ energi finnes.
Min bror bjørnen lærer oss en hel masse. først og fremst at man tar ansvar for sine handlinger. Man ser et drap på et dyr fra menneskenes og dyrenes perspektiv, noe som har lært vertfall meg å tenke på de konsevensene mine handlinger vil ha for ikke bare dyr, men også mennesker, De som ikke kan snakke for seg selv. Denne filmen lærte meg også at søsken kan være no  dritt til tider, men til syven og sist elsker vi dem mer enn noe annet.

Det alle Disneyfilmene lærer oss er at “Alt kan skje om du har troen i ditt hjerte og litt magi”, om jeg må si det selv var kanskje min viktigste læresetning den jeg som 4åring stod forran mamma og uttrykte i en diskusjon om penger og utdannelse: “Men mamma, det viktigste av alt, det er kjærligheten.”

De nyere filmene går ikke så mye under min “barndom” selv om jeg fortsatt regner meg som et barn. Disney er en STOR del av meg og jeg stiller stolt ut mine (til nå) 49 av 50 klassikere.

Men jeg må inrømme at selv disney har merket presset av dagens psykisk sensitive barn.
Bambi: Moren blir brutalt skutt. Tillatt for alle
Snehvit
: Hvor stemoren setter jegere til å drepe henne, hun tvinges til å bo med 7 fremmede menn i skogen og stemoren forgifter henne. Tillatt for alle
Dumbo: Blir mobbet, moren forsvarer ham og blir stemplet som gal. Moren blir satt på isolat og Dumbo blir ignorert av alle de andre elefantene. Tillatt for alle

Villdyr: En løveunge stikker av fra en dyrepark  og dyrene må finne denne. ingen dør. Havner i “villmarken” og dyrene finnet “dyret i seg”. (inneholder tendenser til kulter og slikt). Aldersgrense 7 år
Q-gjengen: 3 kuer redder sin gård som skal på tvangsauksjon. for å gjøre dette må de fange en gjødlende tyretyv. Ingen dør. Aldersgrense 7 år
Bolt: Psykisk forstyrret hund er overbevist om at eieren hans er kidnappet. Er btw. overbevist om at han har superkrefter. Han sender seg selv til New York og får hjelp av en katt til å finne veien tilbake til Hollywood. Ingen dør. Aldersgrense 7 år

Jeg mener da selvfølgelig ikke at barn bare skal fores på mord og elendigheter, men jeg må helt ærlig inrømme at dagens “skjerming” av barn har strukket seg til de grader for langt. Man forsvarer dette med “ja, men de er jo bare barn” … Det er denne generasjonen som skal hjelpe deg når du er syk og gammel. Jeg vil at mine pleiere skal ha empati for mag som har det vondt. Ikke vandre rundt som noen masseproduserte roboter.

Oct 23

“Every long lost dream led me to where you are
Others who broke my heart they were like Northern stars
Pointing me on my way into your loving arms
This much I know is true
That God blessed the broken road
That led me straight to you”

Rascal Flatts kunne like gjerne navngitt sangen “Life of Susanne”.
For det passer så godt.
Jeg skal være helt ærlig, jeg har mang en gang sagt til mine kjærester at jeg elsket dem.
– noe jeg trodde var sant.
Men den kjærligheten er ikke i nærheten av det jeg føler nå, har følt siden 04.07.2011.
Men jeg angrer ikke på mine tidligere “stjerner”, de har vist meg, lært meg, sine gode og onde sider.
Man kan si at mine forhold har lært meg hva jeg ser etter i en kjæreste… fremtidig mann.
Men jeg må ærlig inrømme at et visst forhold lærte meg alt det jeg absolutt ikke vil ha i mitt forhold.
Fasader, løgner og pent innpakket hat.

Så takk kjære ekser. da spesielt en. for å vise meg livet, og kjærligheten.

Men de gode forhold tok jeg med,
For det beste i forholdet var vennskapets lag.
De er mine venner, den dag i dag.
Unntatt en, og det takker jeg gud for hver dag.

Det var en mening med alle, de lærte meg noe.
Små ting som ledet meg ikke bare til den jeg er, men til den jeg i dag elsker.
Jeg takker gud for å ledet meg slik.
For min kjære er det beste som er hendt meg.
I han er det beste fra alle tidligere forhold, og samtidig er han det motsatte av det værste i mine ekser.

 

Jul 21

Fortsatt gråter jeg.
Du er mitt svakeste punkt.
– Og alene står jeg med tårene.

Aldri har jeg tenkt mer over hvert eneste sekund jeg fikk oppleve noen.
Jeg har mistet mange, men ingen som deg.
Du er enestående. Var enestående.

Du lærte meg ting livet ellers aldri kunne lære meg.
Du var livet. Og du klamret deg til det med gleden som medfølger.

Kanskje er det fordi du nettopp hadde bursdag at jeg savner deg slik.
Eller fordi Kaizers holder en konsert jeg skulle vært på.

Kaizers Orchestra.
Bandet vi begge hadde en kjærlighet for. Vi snakket mye om dette bandet.
Vi ble enige om at vi SKULLE på konsert sammen.
Ingen av oss hadde jo sett dem live før.
– Og aldri skulle vi få se dem live sammen.

Jeg glemmer aldri tiden vi hadde sammen, latteren din, øynene dine.
Hvorfor sa du ikke hvor alvorlig det var?

Plutselig var du bare borte.
Jeg fikk sjokk. verden frøs til is.

Men det gikk ikke opp for meg.

Begravelsen var vakker, men det værste jeg har opplevd i mitt liv.
Jeg har dårlig samvittighet. veldig.

Foreldrene dine var jo så sterke. Jeg ser hvor du tok det fra.
Å begrave sitt barn må være det værste i verden. likevell gråt de bare én eneste gang.
Da vi la ned klassens avskjedsgave på kisten din.

Russeluen du aldri fikk bruke.
De hadde tatt seg sammen hele dagen. latt andre gråte og trøstet andre.
Holdt seg i tøylene da deres datter ble lagt i jorden.
Hvor dypt klarte vi egentlig å såre dem?
Minne dem om hvor ung deres datter egentlig var?

Jeg klarer ikke tenke meg hvordan det føles.
Men jeg vet en ting. Jeg savner deg.
Vanvittig mye.

Hvil i fred, Tora.
Jeg håper vi møtes en gang.

 

Jul 20

“man lærer så lenge man lever”

Jeg har det hærlige synet på livet at man lærer av alle valg. Man lærer av alle opplevelser.  Man lærer av sorg og lykke.
Alt hva du lærer styrker deg som menneske.
Dine tidlige erfaringer leder deg til den du er i dag.

Som barn har vi alle brent oss på noe varmt. for min del var det peisen i stua.
Denne peisen og opplevelsen lærte meg en viktig lekse. Men jeg bærer den ikke med meg i kofferten resten av livet.
Den er en del av minnene mine, en del av min fortid.

Nå har jeg startet en ny epoke av livet mitt, som samboer til verdens mest fantastiske gutt.
Da jeg pakket ut flyttelasset mitt fant jeg minner, ting jeg har en tilknytning til sammen med personer som selv har valgt å kaste meg til siden som en brukt dukke.
Gaver, gitt i kjærlighet, kjærlighet som ble knust eller druknet.
Vi hadde det fint, og gavene ble motatt med takknemmelighet.

Når jeg nå sitter med disse gavene i hånden slår tanken meg.
– Jeg har lært det jeg skulle lære fre det forholdet. Du har forlatt meg og vil ikke lenger ha noe mer med meg å gjøre mens jeg prøvde så hardt jeg kunne å holde på vennskapet. det var ditt valg, og jeg starter en ny epoke i mitt liv uten deg.
Hvorfor skal jeg da ta vare på og beholde/bruke de gavene og minnene du i kjærligheten gav til meg. 
Kjærligheten i dem er borte. bare minnene sitter igjen.
Jeg skal lage nye minner. Få gaver fulle av kjærlighet.

Jeg tok ikke med meg Pappas ovn. Den er nå på søppla.
Jeg tar ikke med meg Gavene, Smykkene, klærne, kjolen, bildene.
– Fretex får velge selv hva de ønsker å beholde. men for nå ligger det hele en stund til i en eske innerst i boden.
– Jeg vet jo ikke om du vil ha det tilbake.

Det er ikke for å såre deg, men å dumpe meg og vennskapet var ikke mitt valg, hvorfor skulle jeg da beholde gavene?

Man lærer så lenge man lever,
Man må rydde bort noe gammelt for å få plass til noe nytt.
De beste minnene sitter i hjertet, ikke i kleskapet.

Jul 12

Det er rart hvordan noe du har ånsket deg lenge plutselig bare kan hoppe opp og bite deg i raua nåe du ikke ønsker det lenger.
Endelig ser jeg sannheten i ordtaket :” Tenk alltid over hva du ønsker, kanskje en dag så får du det.”

Jeg ønsker deg ikke noe vondt.
Jeg synes bare du har gjort meg nok.
JA! Jeg ønsker å møte deg en gang! Jeg ønsker å se deg dypt inn i øynene å se at du angrer!
Jeg vil se ditt savn til meg og jeg ønsker at du skal se hva du mistet.
Jeg ønsker at du en gang skal se hva du kastet, at du skal se hvordan jeg med andres hjelp har reist meg opp og vokst til noe bedre enn du noengang ville bli.

Ett møte. Det var alt jeg ville ha.

Så bestemte du deg for å flytte.
Du kunne flytte hvor som helst i denne verden, men nei, du velger en by i et lite nordisk land.
Av alle verdens byer velger du min by.
Du velger Oslo.

Saken stiller seg annerledes.
Hva er planen din?!

Hjertet dunker fort og tårene presser på. Halsen føles tørr og det verker i magen.
Uansett hva planen din er:
Jeg har det bra nå. Vær så snill; ikke riv opp i gamle arr, ikke sår meg, igjen.

Det er annerledes å bo i samme by. Det enn å reise og møtes én gang.
Nå er det ingen garanti for at vi ikke tilfeldigvis bare møtes,  på trikken, en café, utested,… you name it.
Vi har en ekstrem historie.  Noe jeg bare måtte legge på is for ikke å forsvinne helt psykisk.

Jeg vil ikke tine isen.
– fordi jeg er redd for det som gjemmer seg i det blanke vannet.

 “When you wish upon a star
Makes no difference who you are
Anything your heart desires
Will come to you”

….. Jeg venter fortsatt med åpne armer på en rosa ponni.