Det er aldri alderen det står på.
Det slår deg når virkeligheten slenger deg i bakken for din fortids feiltrinn.

Han var der alltid, fulgte meg på livets vei. Vi skulle flytte sammen, jeg måtte bare bli 18 først.
Han var den som insisterte på alt. Han holdt alle hemmlighetene. Han visste alt om meg. Det som var å vite de 15 årene jeg hadde vandret jordens overflate. Han knuste hjertet mitt, 4 hele år siden, og det svir enda.
Den nye kjærligheten hans skjøv meg langt bort fra ham.

Vi møttes på kurs, “spygrønn” var fargen. Vi ble bestevenner, kjærester, og bestevenner atter en gang. hvilket år var dette? Jeg husker ikke lenger. lenge holdt vi sammen som de beste venner. En fra syd, og en fra vest. Vi delte alle hemmligheter.Gikk sammen i motgang og vansker. Så kom stormen. En vind som blåste deg helt bort fra meg i 2010.
vinden var din nye kjæreste, det ble forbudt å snakke med meg.
Vennskapet ble aldri det samme.

Du fant meg på mitt værste. med depresive tanker, motgang hjemme og opprispede armer, var du den som brydde deg. Du var vennen jeg trengte, For å finne meg selv. Aldri visste noen så mye om meg som du. Aldri var noen en bedre venn. aldri kjempet jeg hardere for å beholde en venn. to gode hadde jeg allerede mistet. gud vet hvor jeg prøvde, men hvem er jeg i den store verden.
Du fikk deg kjæreste… Du snudde og gikk.

Jeg er en person det er lett å bli kjent med. lett å smile med, og lett å snakke med.
Det ikke mange ser er min fortid, mine arr, og mine svakheter. Min historie, rett og slett.
Til nå har jeg fortalt hele min historie til tre personer. Tre personer som virkelig satte sine vennlige spor i livet mitt.
Det er rart å tenke på hvordan det er disse menneskene som sårer deg på akkurat den måten de vet sårer deg mest.
Jeg er knust, atter en gang. for tredje gang på 4 år.

Du gav meg en klem da du gikk. Jeg klarte ikke holde tårene tilbake. Hvorfor lot jeg deg gå?!
Jeg skulle opp trappen etter at du lukket døren. For første gang i livet mitt falt jeg ubevisst til gulvet, og gråt.
Smerten er uutholdelig. Kanskje mest fordi jeg la alt mitt i dine hender, og du slapp.

Alle gode ting er tre.

Er jeg virkelig så uutholdelig at ingen kan takle sannheten om meg?
Fortjener jeg virkelig å få brystet knust hver gang noen kjenner meg godt nok til å vite hvordan?

Jeg kjøpte deg til bursdagen noe jeg visste du likte, samleobjekter du ikke hadde. la ekstra mye i den gaven.
Jeg ble overasket å gla da du sa du hadde en til meg også.
Jeg gledet meg i en uke til å se hva du hadde funnet på.
Gledet meg til å bli overasket.

Jeg ble overasket.
Vårt vennskap i grunne er muligens den vondeste og mest minneverdige gaven jeg noengang har fått.

Jeg vil avslutte dette innlegget med kveldens bønn:
“Kjære far, du ser den sti jeg går på, og våker for hvert skritt jeg tar. I lysingen står du med åpne armer, du ønsker meg velkommen hjem. Himmelske bror,vern meg fra meg selv, fra min fortid, og måtte gud, vårherre selv se at jeg ber så inderlig om at det holder med disse tre forliste vennskapene. Vern meg fra fremtidens liknende hendelser og gid måtte jeg få atter tillitten tilbake ovenfor andre mennesker. Himmelske far. Vern om mine søsken i deg som jeg ber så inderlig for meg selv. Fader vår, Amen.”

“Føler ikke du deg gammel når yngstedattra di blir 20 i år?”
Dette spørsmålet får mamma ofte av meg.
Jeg aner ikke hvorfor jeg spør, jeg får alltid samme svar: et fnys og en kort latter.

Kansje det er bare meg selv tanken skremmer.
jeg føler meg ikke 20! jeg føler meg fortsatt som en 14 åring.
Ei spinnvill tenåringsjente som bare venter på i løpe inn i de voksnes verden.
Jeg er ikke klar til å bli omtalt av media som “en kvinne i 20 årene”!!

Tanken frustrerer meg.
Når jeg tenker tilbake husker jeg ikke mer enn ca 30-40% av livet mitt.
Teknisk sett er da 12-14 år av mitt liv gått i glemmeboka…
er det rart jeg enda føler meg ung!?
Jeg vil ikke slutte tenåringsrollen.
Jeg er ikke klar til å bli en kvinne!
Jeg vil være barn, og barnet i meg skal alltid få leve!

uansett gleder jeg meg til hva enn som hender på min bursdagsfest.
for at jeg blir et 20 år gammelt barn, det skal feires 😉
tenk, uff…
fra og med i dag har jeg kun 64 dager igjen som tenåring.

livet har passert på et sekund!
tenk, i morgen er jeg fuckings 40 år og steingammel!!
Men, en ting er så sikkert som at tiden aldri står stille…
Barnet i meg har evig lev så lenge det er luft i mine lunger, og mitt hjerte banker.

Lykken er underlig

Lite skulle jeg vite at en midnattsigarett skulle endre livet mitt.
En enkelt sigarett i enden av en minnesrik alkoholfyllt kveld med gode mennesker.
– Det var to sigaretter den gangen, glødene mot våre smilende lepper i nattesrøyken.
Smil og latter, alt det som trengtes.

Lykken er en midnattsigarett på det greske kloster

Så mange kilometers avstand mellom oss der hjemme,
hva skulle skje når vi kom hjem?
Hjem til min. Du bundet av krevende studier.
Vi tok et dansk farvell og flyturen alene ble den lengste i mitt liv.
Enda husker jeg hvert ett hjerteslag.
Han jeg lengtet etter ventende med åpne armer, en kjærlighet jeg ikke kunne gjengi,
men Far vet hvor jeg prøvde.
Noen ganger angrer jeg,
fordi jeg klamret meg så hardt til noe som ikke fantes.
Jo, det fantes.
Jeg klamret meg til håpet om at det en gang ville komme tilbake.
Det siste jeg ville i hele verden var å såre… Jeg beklager.

Lykken er sannhet

Hadde jeg enda bare vært ærlig.
Hvordan ville April 2011 endt da?
Nei, på en annen side er jeg mer gla jeg prøvde,
du var i det minste lykkelig.
Det finnes mange grunner til at jeg la og ga alt i å prøve,
hovedsaklig det faktum at du ikke er verd å slippe tak i.
Jeg var redd for å miste deg som min venn.
Min lykke var å se deg lykkelig.
Derfor.

Lykken er omtenksomhet

Siden fant jeg min egen lykke,
på en øy av filosofi og myter.
Midt i vin og latter.
Jeg klarte aldri å gi 100%,
Du vet jo hvorfor.
– Jeg klarer det nå, han er noe annet.
Han fullfører meg, på alle måter.
Jeg beklager at vi aldri ble lykkelige,
– slik vi planla.
Det er min skyld, bare min.
Jeg vet det så godt.
Jeg unner deg å være lykkelig, 100% ,
og gid gudene selv ser til at du blir det.
Du er en av mine beste venner, Tusen takk.

Lykken er gode venner

Jeg tror stien er lagt.
Jeg tror på en himmelsk Far.
Han hentet meg langt bort fra tvil og bekymringer.
Han tok meg inn til sitt kloster og førte meg frem til den gutten som skulle bli min fremtid.
Det var langt fra kjærlighet ved første blikk,
men jeg kan med hånda på hjertet si at den natten førte meg inn i tro lykke.

lykken er kjærlighet

Tiden gikk fort når bena ble plantet på norsk jord,
kjærligheten falmet aldri slik jeg hadde forventet.
Den bare vokste og er nå sterkere enn noen sinne.
Jeg trodde aldri jeg skulle være den jenta som møte sin livs kjærlighet på en studietur,
som etterlater både venner og familie og flytter landet på tvers,
og det hele for kun å bo med denne gutten.
Og dette etter kun 3/4 år.

Lykken er å ta sjanser

Jeg trodde aldri at jeg var den jenta,
men jeg trodde ei heller at kjærligheten var så magisk heller.
Jeg trodde jeg visste hva kjærlighet var,
men aldri trodde jeg dette.
Hinsides all fornuft, det er den nakne sannhet.
Jeg er 100%
100% meg selv, 100% glad, 100% gal,
og ikke minst, 100% lykkelig.

Lykken er mye rart
– Kanskje mest av alt underlig

Min lykke er en sigarett i rus på et kloster
bortgjemt over en gammel by på det magiske greske Lesvos.

“When someone dries your tears
When someone wins your heart and says your beautiful
When you don’t know you are
And all you long to see
Is written on his face
Love has come and finally set you free”

Det har gått opp for meg at det å blogge om sin fantastiske kjæreste er bare tåpelig og håpløst. Ungdomstiden er en tid for å prøve og feile. du skal tross alt finne det mennesket du skal dele resten av ditt liv med, men ikke bare det… Du skal også finne et yrke du vil jobbe med til du blir … Eldre (?!) Det er i denne tiden man finner de vennene man holder sammen med livet ut. det er rett og slett nå du står forran en åpen dør før du skal til å fly ut i den store skumle verden.

Kort sagt: Det å blogge om en kjæreste blir som å blogge om en kjole. Den er perfekt, men tiden og impulser endrer kroppen og smaken din, innse det: den passer neppe om 5-7 år. Men det er jo dette vi alltid gjør.

Jeg har en gutt i tankene, livet og hjertet. En gutt som godtar meg for den jenta jeg er. Det kan kalles en bedre halvdel, en partner, eller til og med “enda en”, men for meg er dette noe jeg aldri har følt før… For noen i det hele tatt… En kjærlighet. Et bånd mellom to personer som er overmåte ubeskrivelig. Denne gutten har klart det umulige: å få meg til å føle meg som verdens heldigste, og beste jente. Alt føles så riktig med ham, enn da han ikke er perfekt, det hadde jeg aldri ønsket ham å være. Men ofte er han så nær at det skremmer meg.

For første gang på lenge kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er lykkelig!

Christian, jeg virkelig elsker deg. <3

” En rose kan visne
   En rose kan dø
  Et barn kan man friste
  Et barn kan blø
  For slik er hjertet en barnslig drøm
  Om den falske rose som alltid er skjønn

  Lik hjertet fristes i barnslig sjarm
  Blir drømmen sårbar i dødens favn
  Og du, min kjære på dødens sti
  Mitt liv du bærer til evig tid “