” En rose kan visne
En rose kan dø
Et barn kan man friste
Et barn kan blø
For slik er hjertet en barnslig drøm
Om den falske rose som alltid er skjønn
Lik hjertet fristes i barnslig sjarm
Blir drømmen sårbar i dødens favn
Og du, min kjære på dødens sti
Mitt liv du bærer til evig tid “