“When someone dries your tears
When someone wins your heart and says your beautiful
When you don’t know you are
And all you long to see
Is written on his face
Love has come and finally set you free”

Det har gått opp for meg at det å blogge om sin fantastiske kjæreste er bare tåpelig og håpløst. Ungdomstiden er en tid for å prøve og feile. du skal tross alt finne det mennesket du skal dele resten av ditt liv med, men ikke bare det… Du skal også finne et yrke du vil jobbe med til du blir … Eldre (?!) Det er i denne tiden man finner de vennene man holder sammen med livet ut. det er rett og slett nå du står forran en åpen dør før du skal til å fly ut i den store skumle verden.

Kort sagt: Det å blogge om en kjæreste blir som å blogge om en kjole. Den er perfekt, men tiden og impulser endrer kroppen og smaken din, innse det: den passer neppe om 5-7 år. Men det er jo dette vi alltid gjør.

Jeg har en gutt i tankene, livet og hjertet. En gutt som godtar meg for den jenta jeg er. Det kan kalles en bedre halvdel, en partner, eller til og med “enda en”, men for meg er dette noe jeg aldri har følt før… For noen i det hele tatt… En kjærlighet. Et bånd mellom to personer som er overmåte ubeskrivelig. Denne gutten har klart det umulige: å få meg til å føle meg som verdens heldigste, og beste jente. Alt føles så riktig med ham, enn da han ikke er perfekt, det hadde jeg aldri ønsket ham å være. Men ofte er han så nær at det skremmer meg.

For første gang på lenge kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er lykkelig!

Christian, jeg virkelig elsker deg. <3

” En rose kan visne
   En rose kan dø
  Et barn kan man friste
  Et barn kan blø
  For slik er hjertet en barnslig drøm
  Om den falske rose som alltid er skjønn

  Lik hjertet fristes i barnslig sjarm
  Blir drømmen sårbar i dødens favn
  Og du, min kjære på dødens sti
  Mitt liv du bærer til evig tid “

En gang var jeg en forvirret tenåring.
Jeg fant da fred i musikken, og lyttet til mye forskjellig.
En dag fant jeg ut at jeg likte rock / light metall, og hørte deretter mye på dette.
Siden ble jeg mer opptatt av tekstene, jeg lyttet til kristen rock / light metall.
Men… Etter en stund ble jeg lei de gamle slagerne og åpnet et Google vindu, der skrev jeg i søkefeltet “Kristen rock” og trykket “enter”
Da fant jeg Skillet.

Lite visste jeg da at dette bandet skulle være en stor del av det å endre den personen jeg var, til den jenta jeg er.
Skillet er sikkert bare et band for noen, sabla bra sanger og gode budskap, men noe ved dette bandet festet seg ikkbare på hjernen min, men det sitter dypt inne i sjelen og hjertet.

Jeg kan ikke tenke meg et liv uten Skillet, og det er uten tvil jeg kan si at jeg er en ekte Skillet fan!
Jeg har lyttet til mist en sang av Skillet hver dag siden 8.klasse, det er nå 6 år siden, og i alle disse årene har mitt høyeste ønske vært å få reise til Memphis, Tennessee så jeg kunne få høre gruppen live.

I dag fikk jeg en del av den drømmen oppfylt.

I dag fikk jeg høre mitt absolutte favorittband live!
Ingen ord kan beskrive følelsen av å være i den situasjonen jeg var i, med den kjærligheten jeg har for dette bandet.
Under hele konserten stod jeg med denne tanken i hodet, “Dette er en drøm, snart våkner jeg”.

Skillet er bra på CD, men gud-fader-vårherre hvor ubeskrivelig de var live!
For å kunne sette ord på følelsene mine under konserten kan jeg tenke meg st det var den for meg som når en mor holder sitt sørstefødte barn for første gang, det ser henne inn i øynene og smiler.

Noen leser sikkert dette innlegget og tenker “uff, tenk å være så blodfan av noe…” men jeg lover dere, det er som å være forelsket i noe som aldri skuffer eller sårer deg, som alltid er der når DU trenger det, og som ikke krever noe av deg. Det er som å være kristen.

Takk til alle som lot denne konserten bli mulig for meg å få oppleve.
Og takk til Skillet som har lært meg alltid å stå for mine meninger og aldri gi opp mine drømmer.

En gang var jeg en forvirret tenåring.
- Nå, er jeg en lykkelig forvirret tenåring!

Jeg har nå opplevd den beste togreisen i mitt ikke-så-allt-for-lange liv!

Det å reise med NSB – Nattog er noe jeg anbefaler alle!

Min reise var en opplevelse, den begynnte som alle andre hvor man setter seg ned og venter på konduktøren før man kan slå seg til ro. (Såklart hadde ikke denne jenta noen billett siden hun var litt i seneste laget ute til toget, og ikke fikk kjøpt det på de fine *sinsykt irriterende/uforståelige* billettautomatene til NSB. *** SJOKK ***)
Når man skal reise i 5 timer er det da greit å få seg billett samt spørre konduktøren hvor man helst får sitte uforstyrret det meste av reisen, og såklart var det dette jeg også ventet på.
Da konduktøren kom smilte jeg det søte smilet jeg alltid har, (Hush, Marte! Morgenen og når jeg er sulten teller ikke…) og sa at jeg ønsket billett for èn student, fra Oslo til Kristiansand. konduktøren kikket da på meg som om jeg snakket et annet språk… Stakars lille meg ble forvirret!!! “Ehm, Vil du se studentbevis?” jeg følte jo jeg måtte si noe til den søte mannen som rukket til mens han frisket opp stemmen og nikket. Jeg rakk ham da både studentkortet og semesterkortet (se, jeg har lært Christian!) og den søte konduktør kikket på dem, først på det ene, så på det andre… så på det første igjen, deretter på det andre igjen, dette gjenntok seg en 5-6 ganger før jeg kikket opp på ham og sa litt halvt forklarende: “Studentkortet er kun gyldig sammen med semesterkortet. Altså det *peke*”. Konduktøren som jeg var sikker på gikk i søvne rettet seg manndig opp “såklart!” sa han og smilte. “Du studerer Teologi?” spurte han med et bredt smil rundt munnen. Litt grepet av hans forventninger og autoritet ble jeg sånn smått satt ut av hans påstand, “nei…? jeg studerer Religion.” sa jeg og smilte som en liten engel mens jeg håpte at dette ville være et akseptabelt svar. uten å ense hva jeg egentlig sa fikk jeg til svar “Min kone studerte teologi i Thailand…” mitt svar: “NÆH! så gøy!!! ” mine tanker: ” WTF?!”
siden informerte han meg om at hans kone var fra Thailand og hadde reist ned dit på ferie, og jeg fikk alle disse opplysningene uavhengig fra mine reaksjoner og svar…  Så etter en liten stund fikk jeg da betalt og en hennvist plass i vogna bak.

Der satte jeg meg ned og koste meg over at jeg fikk teppe <3 (alle fikk det, men uansett følte jeg meg litt VIP) dette er noe av det jeg liker best med nattoget, man får teppe, “pute” (vet ikke hva det kalles når man må blir anpusten av å blåse opp den hersens puteliknende tingen), blind-fold og ørepropper. Meg liker teppene <3
+ at setene faktisk er behagelige, samtidig som man har god plass frem til setet forran (for de av oss som trenger slik behandling).

Etter å ha sovet en stund var jeg smart og gikk for å kjøpe kaffe… og da kaffemaskinen endelig valgte å ta mitt parti skulle jeg betale for denne.Da kon konduktøren trippende bort og så på meg, han smilte og sa søtt “denne skal du få slippe å betale for” ^^
YAY! GRATIS KAFFE!!! -  I like

Når livet er på det laveste og alt går deg imot, da er det logisk at selv bare en liten glede vil få deg til å føle deg mye bedre.
Er det da slik at om du er på livets høyeste og alt går deg vell imot, så er det de små motgangene som knekker deg?

Her er jeg, på ett av verdens mest fantastiske steder, med noen av guds beste engler og jeg er omringet av en fantastisk idyll, jeg hører latter og sang, fugler og sirisser, og selvfølgelig; den deilige vinden i det soltørkede gresset.

Men hvor er jenta selv?
For hun er syk, meget syk. Og varmen er bare blitt en fiende, latteren utenfor skjærer som hyl i ørene mens dataen nekter å spille av en film hun fikk låne fra en engel, samme engelen som proppet henne full av hvitløk -.-’

så nå ligger hun i den alt for varme sengen og tenker over hvor utrolig hjemlengsel hun har, hjem til de som kommer å tvinger i henne mat, is og sjokolade. Til dem som ikke bryr seg om hun er syk eller (takk kjære…) lukter hvitløk…

jeg savner noen som kan stryke på meg og synes synd på meg, ikke bare litt.
Jeg savner mamma nå <3

Eva er det nærmeste jeg kommer. Jeg er gla i Eva