“man lærer så lenge man lever”
Jeg har det hærlige synet på livet at man lærer av alle valg. Man lærer av alle opplevelser. Man lærer av sorg og lykke.
Alt hva du lærer styrker deg som menneske.
Dine tidlige erfaringer leder deg til den du er i dag.
Som barn har vi alle brent oss på noe varmt. for min del var det peisen i stua.
Denne peisen og opplevelsen lærte meg en viktig lekse. Men jeg bærer den ikke med meg i kofferten resten av livet.
Den er en del av minnene mine, en del av min fortid.
Nå har jeg startet en ny epoke av livet mitt, som samboer til verdens mest fantastiske gutt.
Da jeg pakket ut flyttelasset mitt fant jeg minner, ting jeg har en tilknytning til sammen med personer som selv har valgt å kaste meg til siden som en brukt dukke.
Gaver, gitt i kjærlighet, kjærlighet som ble knust eller druknet.
Vi hadde det fint, og gavene ble motatt med takknemmelighet.
Når jeg nå sitter med disse gavene i hånden slår tanken meg.
– Jeg har lært det jeg skulle lære fre det forholdet. Du har forlatt meg og vil ikke lenger ha noe mer med meg å gjøre mens jeg prøvde så hardt jeg kunne å holde på vennskapet. det var ditt valg, og jeg starter en ny epoke i mitt liv uten deg.
Hvorfor skal jeg da ta vare på og beholde/bruke de gavene og minnene du i kjærligheten gav til meg.
Kjærligheten i dem er borte. bare minnene sitter igjen.
Jeg skal lage nye minner. Få gaver fulle av kjærlighet.
Jeg tok ikke med meg Pappas ovn. Den er nå på søppla.
Jeg tar ikke med meg Gavene, Smykkene, klærne, kjolen, bildene.
– Fretex får velge selv hva de ønsker å beholde. men for nå ligger det hele en stund til i en eske innerst i boden.
– Jeg vet jo ikke om du vil ha det tilbake.
Det er ikke for å såre deg, men å dumpe meg og vennskapet var ikke mitt valg, hvorfor skulle jeg da beholde gavene?
Man lærer så lenge man lever,
Man må rydde bort noe gammelt for å få plass til noe nytt.
De beste minnene sitter i hjertet, ikke i kleskapet.