En gang var jeg en forvirret tenåring.
Jeg fant da fred i musikken, og lyttet til mye forskjellig.
En dag fant jeg ut at jeg likte rock / light metall, og hørte deretter mye på dette.
Siden ble jeg mer opptatt av tekstene, jeg lyttet til kristen rock / light metall.
Men… Etter en stund ble jeg lei de gamle slagerne og åpnet et Google vindu, der skrev jeg i søkefeltet “Kristen rock” og trykket “enter”
Da fant jeg Skillet.

Lite visste jeg da at dette bandet skulle være en stor del av det å endre den personen jeg var, til den jenta jeg er.
Skillet er sikkert bare et band for noen, sabla bra sanger og gode budskap, men noe ved dette bandet festet seg ikkbare på hjernen min, men det sitter dypt inne i sjelen og hjertet.

Jeg kan ikke tenke meg et liv uten Skillet, og det er uten tvil jeg kan si at jeg er en ekte Skillet fan!
Jeg har lyttet til mist en sang av Skillet hver dag siden 8.klasse, det er nå 6 år siden, og i alle disse årene har mitt høyeste ønske vært å få reise til Memphis, Tennessee så jeg kunne få høre gruppen live.

I dag fikk jeg en del av den drømmen oppfylt.

I dag fikk jeg høre mitt absolutte favorittband live!
Ingen ord kan beskrive følelsen av å være i den situasjonen jeg var i, med den kjærligheten jeg har for dette bandet.
Under hele konserten stod jeg med denne tanken i hodet, “Dette er en drøm, snart våkner jeg”.

Skillet er bra på CD, men gud-fader-vårherre hvor ubeskrivelig de var live!
For å kunne sette ord på følelsene mine under konserten kan jeg tenke meg st det var den for meg som når en mor holder sitt sørstefødte barn for første gang, det ser henne inn i øynene og smiler.

Noen leser sikkert dette innlegget og tenker “uff, tenk å være så blodfan av noe…” men jeg lover dere, det er som å være forelsket i noe som aldri skuffer eller sårer deg, som alltid er der når DU trenger det, og som ikke krever noe av deg. Det er som å være kristen.

Takk til alle som lot denne konserten bli mulig for meg å få oppleve.
Og takk til Skillet som har lært meg alltid å stå for mine meninger og aldri gi opp mine drømmer.

En gang var jeg en forvirret tenåring.
– Nå, er jeg en lykkelig forvirret tenåring!

Jeg har nå opplevd den beste togreisen i mitt ikke-så-allt-for-lange liv!

Det å reise med NSB – Nattog er noe jeg anbefaler alle!

Min reise var en opplevelse, den begynnte som alle andre hvor man setter seg ned og venter på konduktøren før man kan slå seg til ro. (Såklart hadde ikke denne jenta noen billett siden hun var litt i seneste laget ute til toget, og ikke fikk kjøpt det på de fine *sinsykt irriterende/uforståelige* billettautomatene til NSB. *** SJOKK ***)
Når man skal reise i 5 timer er det da greit å få seg billett samt spørre konduktøren hvor man helst får sitte uforstyrret det meste av reisen, og såklart var det dette jeg også ventet på.
Da konduktøren kom smilte jeg det søte smilet jeg alltid har, (Hush, Marte! Morgenen og når jeg er sulten teller ikke…) og sa at jeg ønsket billett for èn student, fra Oslo til Kristiansand. konduktøren kikket da på meg som om jeg snakket et annet språk… Stakars lille meg ble forvirret!!! “Ehm, Vil du se studentbevis?” jeg følte jo jeg måtte si noe til den søte mannen som rukket til mens han frisket opp stemmen og nikket. Jeg rakk ham da både studentkortet og semesterkortet (se, jeg har lært Christian!) og den søte konduktør kikket på dem, først på det ene, så på det andre… så på det første igjen, deretter på det andre igjen, dette gjenntok seg en 5-6 ganger før jeg kikket opp på ham og sa litt halvt forklarende: “Studentkortet er kun gyldig sammen med semesterkortet. Altså det *peke*”. Konduktøren som jeg var sikker på gikk i søvne rettet seg manndig opp “såklart!” sa han og smilte. “Du studerer Teologi?” spurte han med et bredt smil rundt munnen. Litt grepet av hans forventninger og autoritet ble jeg sånn smått satt ut av hans påstand, “nei…? jeg studerer Religion.” sa jeg og smilte som en liten engel mens jeg håpte at dette ville være et akseptabelt svar. uten å ense hva jeg egentlig sa fikk jeg til svar “Min kone studerte teologi i Thailand…” mitt svar: “NÆH! så gøy!!! :D” mine tanker: ” WTF?!”
siden informerte han meg om at hans kone var fra Thailand og hadde reist ned dit på ferie, og jeg fikk alle disse opplysningene uavhengig fra mine reaksjoner og svar…  Så etter en liten stund fikk jeg da betalt og en hennvist plass i vogna bak.

Der satte jeg meg ned og koste meg over at jeg fikk teppe <3 (alle fikk det, men uansett følte jeg meg litt VIP) dette er noe av det jeg liker best med nattoget, man får teppe, “pute” (vet ikke hva det kalles når man må blir anpusten av å blåse opp den hersens puteliknende tingen), blind-fold og ørepropper. Meg liker teppene <3
+ at setene faktisk er behagelige, samtidig som man har god plass frem til setet forran (for de av oss som trenger slik behandling).

Etter å ha sovet en stund var jeg smart og gikk for å kjøpe kaffe… og da kaffemaskinen endelig valgte å ta mitt parti skulle jeg betale for denne.Da kon konduktøren trippende bort og så på meg, han smilte og sa søtt “denne skal du få slippe å betale for” ^^
YAY! GRATIS KAFFE!!! 😀 –  I like 😉

Når livet er på det laveste og alt går deg imot, da er det logisk at selv bare en liten glede vil få deg til å føle deg mye bedre.
Er det da slik at om du er på livets høyeste og alt går deg vell imot, så er det de små motgangene som knekker deg?

Her er jeg, på ett av verdens mest fantastiske steder, med noen av guds beste engler og jeg er omringet av en fantastisk idyll, jeg hører latter og sang, fugler og sirisser, og selvfølgelig; den deilige vinden i det soltørkede gresset.

Men hvor er jenta selv?
For hun er syk, meget syk. Og varmen er bare blitt en fiende, latteren utenfor skjærer som hyl i ørene mens dataen nekter å spille av en film hun fikk låne fra en engel, samme engelen som proppet henne full av hvitløk -.-‘

så nå ligger hun i den alt for varme sengen og tenker over hvor utrolig hjemlengsel hun har, hjem til de som kommer å tvinger i henne mat, is og sjokolade. Til dem som ikke bryr seg om hun er syk eller (takk kjære…) lukter hvitløk…

jeg savner noen som kan stryke på meg og synes synd på meg, ikke bare litt.
Jeg savner mamma nå <3

Eva er det nærmeste jeg kommer. Jeg er gla i Eva 🙂

Er det virkelig slik at resten av livet starter nå?
det synes jeg er en skremmende tanke.

jeg er nå fyllt 19 år og mye har skjedd i det siste. med både russetid, fødselen av min første nevø, skoleavsluttning, 19-års dag og ex.phil/ex.fac i Hellas.
det er lenge siden jeg har blogget nå, men tro meg dere, jeg har ikke akkurat overflod av fritid.

men nå skriver jeg da, her i klasserommet på klosteret Metochi på Lesbos, Hellas. “læreren” (for så langt det kan kalles “lærer” på universitetet) snakker engasjert om etikk og utilitarisme sammt hedonisme. -ganske interessant egentlig:) Likevell høres sirissenes sang fra utsiden da vinduet står åpent og den varme vinden stryker en om kinnet. 
Vi lengter til stranden alle sammen, men tanken på en 5 km. sykkeltur i steikende sol og varme tvinger ned tanken litt.
selv ble jeg nokså rød i går etter 5 timer i solsteiken og 40 grader i skyggen 🙂

jeg merker at jeg gleder meg til å komme hjem, hjem til venner og alle sammen. Hjem til familie og mine nærmeste, hjem til Kristoffer <3

jeg blogger nok mer i de krevende timene til en monoton lærer… og hvem vet, kansje også noen bilder 😉

foreløpig må dere nøye dere med å google hvor jeg er:
Lesvos – øya
Scala Kalloni – nærmeste by
Metochi – vårt kloster/studiesenter
Limonos – hovedklosteret som eier Metochi
btw: her har de samme insektene som i Norge, bare 5x størrelsen!!!! null tull!!!
jeg friker sart ut :S

haha!
beste handleturen til nå;

gikk til Kiwi for å handle mat,
og i kassen satt Andreas, kompis.

vi prata litt om jobb å skole
før han ønska meg lykke til på tentamen.

ta jeg samlet opp varene som lå i enden av kassa
kom det en random ukjent mann hen til meg og sa
“ja nå skal dama hjem å kose seg”
“jaja, så klart :D” svarte jeg

“med Tikka masala og iste?!?!” tenkte jeg egentlig

jeg gikk utav butikken og tenkte på
hva mannen kunne ha ment med “dama”
hvems dame?!

siden han hadde sett at jeg snakka med Andreas
går jeg utfra at han trodde jeg var dama hans…

Litt om Andreas:
søt, emostil, piersing, …

“jo,jo,” tenkte jeg videre
meg og Andreas hadde nok blitt et pent par…
hmmmmm….
egentlig et rett frem pent par.

men nå er ikke jeg jenta som går for “pent”
i denne jentas liv skal det være PERFEKT!

derfor smiler jeg enda etter at jeg slo bort alle tanker med:
jeg har allt verdens mest perfekte kjæreste <3
gutten jeg elsker mer enn noe annet i hele verden!!!
gutten jeg føler meg fullkommen med,
Min Kristoffer,
Jeg elsker deg <3