en venn…

hun smilte da vi møttes første gang.
øynene lyste av håp om en bedre tid, nye venner og det å kunne være tilstede
øynene hennes lyste av håp.

hun var alltid gla, smilte alltid

vi fikk vite at hun hadde hat kreft, men var endelig frisk.
siden 5. klasse, men hun ble aldri frisk.

hun kom i klassen og  jeg ble kjennt med henne snart. hun var sterk, målrettet og gav aldri opp.
før fredag …

hun var med på forestillingen, hun var apoteker, noe hun spillte ekstremt bra.
hun var med til holland, vi ble bedre kjennt og gode venner.

hun sa det aldri til oss, før hun var på sykehuset for siste gang, først da fikk vi vite om tilbakeslaget.
kreften hadde kommet ut i blodet. det var ikke lengre noe håp.

hum var hjemme hos foreldrene sine den siste tiden, vi trodde hun var bedre…
så kom sjokk nyheten.
hun er død.

hun ble bare 18 år. 

kjæreste venn, vi sees hos gud, for du hører hjemme med dem som er som deg, engler tvert igjennom.
i deg fantes ikke noe ondt. du er høyt savnet i klassen, det vet vertfall jeg.

gud tar bare de beste,

R.I.P
Tora Hove Ullestad.