tiden i det siste har vert krevende, tøff og slitsom.
jeg merker det nå.
det er som om kroppen gjør opprør og jeg ikke kan bevege meg.
hvert eneste skritt føles som en mil og bare det å komme seg opp av senga i dag var vanskligere enn noen gang.
jeg vet ikke hvorfor alt har kommet over meg nå…
men det begynnte med Tora (hvil i fred) døde.
denne uken klarte ingen av oss å verken jobbe eller gå på skolen.
uka etter fikk vi derimot en hau med prøver, innleveringer, lekser og håpløst meningsløse oppgaver.
det hjalp heller ikke mindre da nederlenderne kom.
jeg har 2 stykker, Jetta & Tabitha boende hos meg… mine kjære barn 😉
de er kjempekoselige og utrolig snille, litt sære kan de jo være til tider, men de er jo fortsatt nederlendere da.
det føles ut som om de er mine barn, jeg står opp og vekker dem, lager mat til dem, vasker opp, blir med dem rundt over allt +++
barn-.-‘
men nå er jeg bare sliten…:(
jeg er kvalm og hodet mitt eksploderer!
så jeg har skaffa barnevakt og gleder meg til å vralte meg hjem til senga<3
det skal bli godt å slappe av….(drømmende utrykk)^^