fridag….kansje

Å våkne i morges er noe jeg helst ville vert foruten… den dorlige dagen i går vil jo aldri ende! ikke det at jeg med innvikla detaljer skal gå inn på gårsdagen men det er så absolutt en dag jeg kunne vert foruten:)
det å våkne i dag kl 05.15 var… kaldt. i løpet av gårsdagen hadde vi visst gått tom for olje og huset var akkuratt så kaldt det blir når man bare har den lille delen av elektriske ovner vi hadde satt på uten tanke på at oljen skulle gå tom.

i tillegg til hodepine, kvalme og ca. null stemme kan min seng + teppe + varm dyne nesten sammenliknes med himmelen.
så Susannne ble enkelt å greit hjemme fra skolen^^

da jeg lå der tenkte jeg “endeli en fridag, null stress og litt tid til å tenke gjennom alt!” …. så sto C opp. “Du må rydde rommet! gå å spis! hvorfor pusler du puslespill i stedefor å rydde klær?”   så etter rydding av rommet og kjøkkenet slo jeg meg ned i stua for å passe T. og fant ut at “fridager er stressende”. resten av kvelden kan jeg vertfall slappe av, tror jeg… men nå skal jeg ha kakao <3<3
alt i alt har jeg vertfall fått tenke igjennom litt av hvert ^^ gleder meg til mamma kommer hjem fra London igjenn , hun kommer hjem i natt så snakker om det sikker i morgen^^

-(B.T.W – T.B blir 20 år i dag:D tro det eller ei)

nå er klokka 20.09 to-tre timer siden jeg skrev det andre… men det skjedde noe jeg syns jeg burde få med: jeg sitter i min seng og surfer nettby/facebook/msn/youtube… og ser plutselig noe bevege seg ved siden av skjermen, en liten prikk liksom. da jeg ser nermere etter får jeg se noe jeg ikke hadde ventet å se på MIN dataskjerm vertfall. en Marihøne. ute er det en tykk snødyne over hele flekkefjord og det er mange minus. så smiler jeg. denne lille røde og svarte tingen (som BTW matcher håret mitt) er ett vår insekt, og et tegn for meg på at selv om vinteren er aldri så kald og aldri så lang, kommer våren snikende etterhvert. på samme måte fikk denne marihønen meg til å innse: selv om dagen er aldri så trist og mørk, er det alltid et “gledeslys” som kommer snikende etterhvert.