overskriften sier seg nesten selv…..;)

nå begynner det å gå lange stunder mellom hver gang jeg blogger… det er ikke bra…
kansje må jeg bli ukesblogger…. //” skriver opp i Boken sin”//
vell… hva skal jeg skrive nå da?

jeg savner solen
ikke den som varmer på himmelen
ikke den vennen som stråler
ikke den varmen fra en kjærlig klemm bare en mor kan gi.
men den solen som bare hjertet kan fremmkalle i ens eget selvbilde.

Den er der inne
ett sted bak allt stresset
ett sted bak alle de som kommer før megselv
ett sted bak all smerten bare et kjøkken kan påføre meg.
bak alle skyene er det en sol.

vil du være min vind?
Vil du blåse bort skyene?
Vil du vise meg solen min?

oy susanne er poetisk ^^ xD

nå sitter jeg her Igjenn uten noe spesiellt å skrive.
oh, jeg vil gjerne skrive litt om Caroline:
Caroline er verdens mest FANTASTISKE jente. selv om hun bare hadde hørt dritt om meg for ble hun kjennt med den virkelige meg og gjore det ingen andre hadde gjort, altså ikke ignorere meg. Caroline hjelper meg gjennom de harde dagene på vågsbygd og er en sol på en stormfull dag. Hun er inkluderende og til tider realistisk.
nå skulle jeg til å remse opp alle de tingene vi har til felles… men det er så ubeskrivelig mange at det er ikke vits å begynne engang. hadde alle vert som deg ville verden bli et bedre sted å leve<3

opp igjennom mitt liv har jeg hatt mange gode venner som har stillt opp for meg når noe var på færde eller egentlig hva som helst. det er jeg sykt glad for, dere er hærlige.

likevell kan ingen måle seg med deg Caroline. jeg har kun kjennt deg halv-annen måned men det føles som om vi har kjennt hverandre hele livet. jeg kan med hånda på hjertet si at en venn som deg trodde jeg ikke fantes. du er den beste jenta evver. BFF & KINDAH 410Z POWAH 😉

(Nei Kristoffer, du er ikke glemmt… men nå var det Caroline sin tur)

ny info 2DR:
vi skal (antageligvis) til london til våren
Vi skal til Nederland til høsten

yayy:D:D:D

nå for tiden er livet mitt slik, en ny del og en “gammel”. alle vet hvordan jeg var før, men den susanne’en er borte!
jeg er en ny meg… de som har bry nokk til å se forby fortiden vil se det.

men nå er jeg lei at av fortiden hele tiden vender tilbake. jeg vil starte et nytt liv her i kristiansand hvor alle dem jeg møter vil se meg for den jeg ER ikke VAR.

kansje jeg krever for mye, men jeg skjønner ikke dette her… for å starte dette nye livet må jeg begynne fra null, og intet. men der er det  jo at jeg sårest trenger venner. så derfor vringer jeg med meg det gamle inn i det nye… greit nokk dette. men de gamle har også venner som ser meg kun for den jeg var og skaper noen vanvitig sterke psykiske problemer for meg. jeg ANER seriøst ikke hva jeg skal gjøre… jeg vil ha med meg mine venner, men ikke dra på problemene…

livet er komplisert -.-‘

Stratosen min har fått seg blogg:D<3

yay^^
mega gla i deg Caroline, gollejenta mi:D<3

*fjortis*

allt er tomt, samtidig er det helt fullt.
allt er nytt, samtidig har det alltid tilhørt meg.
allt er skremmende, samtidig er det spennende.
allt er over, samtidig som det er en ny start…

helt siden begynnelsen av ungdomskolen har jeg hatt den drømmen å komme inn på Musikk, Dans, Drama i Vågsbygd (kristiansand) seff er det den skolen med høyeste snittkarakteren i hele vest-agder, og ligger helt i andre ennen av fylket. det at jeg sitter her i dag, og tenker over at jeg faktisk at nådd mitt mål fra 8 klasse er bare helt utrolig.  men jeg har ikke klart det alene. folk har hjulpet meg hele veien.

noen av de som er hovedårsaken til at jeg er her i dag er:
Helene,  Rebecca, Ina, Ida, Tanja, Christine, Anders og faktisk Paul også.

Dere hjalp neg noe helt vanvitig mye på ungdomskolen, uten å få noe annet igjenn enn en bitchy wannabe venninnde. håper dete tilgir meg for det og at jeg en gang kan få gjenngjelde allt hva dere gjore for meg.
Den personen jeg likevell av disse kan takke aller mest er deg, Anders.  du er en helt fantastisk person og jeg håper av hele mitt hjerte allt det beste for deg, du fortjener det så sinsykt. om jeg skulle beskrive vår kjemi med ett ord ville jeg sagt sjele-tvillinger. fordi i er mer en bare sjele-venner. jeg kjenner deg som en bror, bedre enn en bror. du er en av dem jeg ikke har råd til å miste… jeg vet du kommer tilbake når du er klar… å jeg venter med åpne armer.

en annen person jeg ikke har nevnt enda er Daniel. den sprøfreakysøteikkesånerdy kjæresten min. jeg møtte deg for ett år siden. på sommerfesten. og det ble et bånd mellom oss ganske kjapt… det båndet ble bare sterkere å sterkere i 10 måneder før vi ble sammen. elsker deg vennen min, kan snakke med deg om allt:)

men den jeg nå vil nevne er grunnen til at jeg enda er tilstede. den som har hjulpet med mest gjennom det siste året og alltid stillt opp når jeg har trengt en venn eller en skulder å gråte på. Kristoffer, du visste det var deg jeg snakket om. jeg vet ikke hva jeg skal si… men fjortis-setningen “ingen meg uten deg<3” setningen passer faktisk ufattelig bra til dette.  jeg ser på deg som en slags tvillingbror i er forskjellige men likevell så ubeskrivelig like. mer vet jeg ikke hva jeg skal si…

nå sitter jeg her i leiligheten å bare stirrer mot den mørke tv skjermen. selv om den er av er det som om jeg kan se minner spille på den av de som betyr så mye for meg, savner dere alle. men her er jeg. i en ny by, alene i en leilighet, på en ny plass, på en ny skole. med bare masse gamle minner. av ting jeg aldri vil glemme, og en hel del av ting jeg ville gjort anderledes.

studentlivet er tøfft. man har ikke mamma i ryggen til en hver tid. allt man gjør har konsekvenser, også det man ikke gjør. kansje dette er det støre skrittet jeg må ta ut i de voksnes verden. men jeg kan aldri snu, tilbake til barndommen. jeg må klare dette, men jeg trenger støtte… fra alle dere som også tror dere er glemmt, bare ett fjærnt minne.

en time er ikke komplett uten det ene sekundet som følte det ikke var til nytte, og vendte om…