det er noe jeg ikke har hat siden i sommer.
selvtillitten min stakk av sammen med smilet, men jeg begynner nå så smått å få dem tilbake.
livet smiler atter en gang til meg.
solen titter frem bak den regnfylte skyen inni meg.

læreren min sa noe utroli bra til meg i går. vi snakket om hvordan jeg hadde det hjemme og hvordan forholdet mitt er med faren min. jeg sa da at jeg føler han ser på sin samboers barn som mer perfekte og fullkomne enn sine egne barn. om jeg kom hjem meg 5 i heimkunskap og sa det til pappa ville han svare
“ja, men ——– fikk 5+”
dette sa jeg også til min lærer og han så visst at det gikk en del inn på meg. så sa han:

” det er som de rasehundene du ser på utstilling. men så kommer det en liten hundevalp, som hansje ikke er rase, men den kan løpe fritt rundt å leke i søla. denne hundevalpen er jo mye mer sjarmerende og søt enn rasehundene. synes du ikke? vil ikke du heller være hundevalpen?”

jeg er en liten søt sjarmerende hundevalp, jeg trenger ikke være pen og perfekt alltid, jeg er like søt om jeg løper rundt og hopper i søla. jeg blåser i hva andre tror og tenker. jeg er meg selv 24/7. noen vil alltid synes jeg er søt og sjarmerende uansett;)

-*takk til Per Steinar, som er en kjempebra lærer.*-

jeg er ikke perfekt.
dette har jeg da aldri sagt at jeg er!
det å si at man er perfekt vil vell si å ikke ha følelser?
med ingen føkelser kan man ikke såre andre.
man blir ikke sinna eller irritert, ei heller såret.
om man ikke er perfekt har man automatisk noe man liker bedre enn andre ting…
noe som for deg er uerstattelig, men for andre er søppel.
det kan være så enkelt som en bamse fra barndommen eller som du fikk av ex-kjæresten da dere var sammen.

jeg har mange sånne ting.

for eksempel har jeg en t-sjorte fra jeg var 5 år, den ville jeg aldri bruke fordi jeg var redd den skulle bli ødelagt.
nå har jeg hengt den opp på veggen.
hadde noen tatt den ned og kastet den eller gitt den til noen andre hadde jeg blitt knust.
bare fordi jeg ikke er perfekt?
dette skjønner de fleste.
men tenk da om søstra di fikk unge og syntes t-sjorten din var pen…
hun kjøper en lik en og gir den til sin lille datter.
dette svir også, ikke like mye kansje, fordi det som svir mest er at denne eiendelen mister masse verdi i dine øyne,
fordi du ikke lenger ser på den som unik.

dette trenger ikke handle om en t-sjorte.
det var et eksempel.
men tenk over det.
ville en perfekt person bli såret over å “miste” noe som betyr ufattelig mye for en?
neppe!
for en perfekt person ville ikke hatt noen favoritt ting i livet.
personen hadde sett på alle sine eiendeler som like mye/lite verd.

jeg har likevell endret meg.

jeg var før ei gla jente som snakket om mine problemer når de oppstod.
nå holder jeg allt inni meg.
jeg snakker ikke med noen, om noe.
derfor er jeg veldi sårbar til tider.
jed er som et glass, det fylles opp av  alt det som sårer.
de triste følelsene legger seg i glasset.
glasset er gjennomsiktig, det er lett å skjule.
men en gang blir det fullt, og det er da jeg er så sårbar.
da kan den minste dråpen av psykisk smerte få innholdet i glasset til å renne over, velte glasset og jeg knekker sammen.

da blir jeg ikke vanvitig såret over den lille tingen du kansje mente som en spøk.
man da kommer allt det sårende renende inn i både tankene og hjertet mitt.
du er ikke den eneste som er i stand til å såre.
jeg sårer noen ganger jeg også, men jeg prøver å la være.

men jeg er ikke perfekt.
unnskyld.

skole… igjen.
den daglige plassen for mat, mat som blir tvunget i oss stakars elever i form av læring. likevell ser vi frem til disse skoledagene etter en liten tid med fri. rett og slett fordi vi ikke er di eneste offerene, man har vanner og bekjente som man lider sammen med. lider i form av prøver og prosjekter, som revy for eksempel…

joda… vi er flinke. vi skal lage en sketch av (asyl) motak for nordlenninger/rogalenninger. da skal vi ha en sang om hijab… med melodien til pelle politibil… *stress*

we – wil – so – rock – ON!!

hurt –

I’m hurt by everyone around
those angels that pretend to see
oh god, you just couldn’t let it be
these people sayin’ there my friends
stop turning them to devils.

they kick me down
they see me cryin’
still they hope that I am buying
their fake smile, tears and pain
for silence, comfort and a friend

they know I love them
that’s for shore
though still they see me like a whore
i come to them with love and shame
but god, where are they when I’m in pain

Love –

love is like a spinning wheel
it hides the truth, you’re left to feel
the darkness turning into light
it feels like autumn, nice and bright

then it ends
you’re left alone
in darkness cold as ice
in silence cryin’ out some tears
well, the darkness is kind of nice

tears –

tears of laughter, tears of pain
both of them is so insane!
tears from the heart is truly painful
yet these tears cannot be seen
and is easy hidden with smile so meen
tears are lonely
tears are fake
true tears are invisible
it make the smile irresistible

laughter –

laughter comes just like a mask
to cover up each single task
it takes you to humanity
and changes so dramatically
it hides the pain you feel inside
and make people think you’re happy
they never guess what you truly decide
is how to commit your suicide.

dette er alderen jeg hadde da jeg for aller første gang jobbet. ikke bare sånn “hjelpe-pappa-å-bygge-båtstø-og-tjene-50-kroner-jobb” neida… dette var sånn ordentlig “jobbe-i-butikk” jobb. jeg gikk inn i stua i morges og ser min stefar sitter og ser på tv “C! du må kjøre med på jobb!” roper jeg hallveis til ham da jeg snur og løper inn på badet, (da jeg hadde sett på klokka at det var 15 minutter siden jeg skulle møtt opp! “spør mor di” roper c tilbake. da slo det meg: jeg skal på jobb… JEG skal på jobb!!! hvor pokker ble det av alle de årene der jeg var ei bekymringsløs lita jente som trippet lattermild opp hellebakken med naboens hageblomster foldet i en pen bukett til mamma (A)

tenk å bare få være den jenta i èn dag til!  men nei… jeg måtte jo jobbe… på jobben gikk det kjempebra, litt av tiden.
som jeg klarte å tabbe meg ut i to tilfeller, men det er ikke så viktig^^ T syns jeg var kjempeflink til at det var min første dag:D

nå er jeg hjemme og leger diverse skader fra min helsefarlige arbeidsdag. OH! foresten! på fredag (13 mars) er det karneval på trellebakken og som vanlig tar susanne det med kostume til nye høyder;) håper så mange som mulig blir med:)