i går var en kjip dag. tek at så mangen kjipe tanker om seg selv kan gjøre en SÅ dorlig at man ligger og nesten gråter i senga en hel dag… men fikk tenkt skikkelig på ting. det dere bør vite er at de siste månedene har jeg vert betatt av 4 personer: min “forlovede”, leirkompis, broren til ei venninne og min ex i kristiansand.
siden jeg i går lå å tenkte fant jeg ut at jeg egentlig bare er battat av to av dem… siden jeg har sagt til en av dem at jeg har gidd opp å få ham tilbake… min leirkompis er lykkelig og har allerede dame så det er ikke vits å ødelegge det, jeg ville da bare fott dorlig samvittighet. jeg fant også ut at jeg må gi opp min “forlovede” siden jeg på kino fikk vite at ei venninne av meg var betatt av ham. det er bare sånn jeg er.. jeg hater å stå i veien for venninner og gutter, derfor trekker jeg meg unna. unnskyld vennen min.  som dere nå leser legger jeg bak meg 3 av 4 betattheter.
så etter litt fant jeg ut at det bare var min kjære kristiansander igjenn… “flott” tenke jeg med ett sukk “for han har jeg jo snakket med siden i sommer!” på den måten er jeg litt håpløs. jeg er betatt av folk uten at de vet det. jeg ville si det til ham… komme på besøk… men han var aldri på msn og jeg trodde han hadde blokket meg.  Men Neida^^ i halv ett tida skrev han til meg på msn. vi hadde en kjempefin samtale og vi skal møtes på Tirsdag^^ hen sendte meg også en kjempefin sang som hav sa var “fra meg til deg:)” jeg skriver ned refrenget her så han de som vil søke den opp og høre på den heller.

Going through these struggles everyday on this pavement
In every hood I see ’em doing the same
There’s a lot of haters that don’t want me to make it
All I want is for you to remember my name
So that you’ll never forget me
So that you’ll never forget me
So that you’ll never forget me
So that you’ll never forget me

gjennom denne samtalen fant jeg ut at du faktisk er litt betatt av meg og… hvem vet… kansje det går over til forelskelse…

åh jeg elsker fradeg 13… teknisk sett var samtalen vår etter 12 på natta så det var jo den 13^^
nå er det matfri på skolen.. hvem vet… kansje mer bra skjer med meg i dag og jeg smiler av hele hjertet mens jeg svever på den rosa skyen jeg fant i går….<3

nå er det kvelden og jeg vet allt som har hendt meg på denne elskverdige dagen… jeg kom hjem fra skolen å fant ut at jeg skulle klippe meg. dette fikk jeg låv til, å jeg fikk time bare en time etter at jeg spurte om de hadde tid^^ håret ble kjempefint og jeg er storfornyd’^^ men anyway så måtte jeg jo vente en time i byen, så jeg fant ut at jeg skulle være snill pike å besøke min mormor. da jeg kom dit ble jeg møtt med et smilende ansikt som sa: “jeg handlet klær i dag” javell tenkte jeg “så bra” var det eneste jeg i farten kom på å si. “jeg kjøpte en kjole til deg!” sier mormor mens jeg slenger fra meg jakken. “hva!?”  spør jeg overaskende… mpormor klager jo alltid bare over hvor mange klær (spesielt kjoler) jeg egentlig har.  men joda hun hadde kjøpt en kjempefin kjole til meg og en deilig genser<3

så gikk jeg for å klyppe meg… bla,bla,bla^^
etter dette var jeg på fritids klubben, det var kewlt, LB var der å onset, men det var bare gøy. så kom en ifra ganle klassen min ned, jeg var veldi skeptisk til det siden han ikke var den snilleste mot meg på ungdomskolen for å si det sånn. men det gikk kjempebra^^

nå er jeg hjemme og ligger klar til å sove. dere hører nokk mer fra meg;)

|,,|

det er rart hvordan man kan stå midt i en folkemengde av kjente, og likevell føle seg utenfor. hvordan den viktigste sminken du tar på deg om morgenen, er dit falske smil. og hvordan dette smilet forsvinner av ansiktet dit når du er alene og tårene stille baner seg vei nedover kinnene dine. synes du ikke? jeg synes det rare med dette smilet er at brukerne tar det på seg for å unngå det spørsmålet de kansje aller mest ønsker å høre: “hvordan har du det, egentlig?” samtidig er dette smilet staheten selv så det er også det siste spørsmålet du vil høre. tenk på hvordan man kan gjøre enkle ting som sårer en annen så dypt at den andre tenker på det i dagesvis etterpå, med gråten i halsen hver gang. du kan bare ikke se det fordi personen er så godt sminket.

det er kun 4 personer som kjenner meg godt nokk til å virkelig se meg gjennom min egen sminke. men hva kan jeg si:
nr. 1 mistet jeg på leir etter 7 års bestevennskap.
nr. 2 fortalte jeg om i går….
nr. 3 mister jeg mer og mer for hver dag, det føles som om denne personen unngår meg…
og nr. 4 er den eneste jenten, hun flyttet bort i sommer… hun vet hvem jeg mener.

hun er den som fikk meg gjennom Ungdomskolen helskinnet, som alltid stillte opp for meg når jeg trengte det. vi drev med mye sprøtt sammen, og i ørene mine har jeg så å si noen flotte minner fra en av våre sprøeste ideèr:) jeg savner deg virkelig jenta mi, selv om jeg ikke alltid behandlet deg like godt som du fortjente. du er ei vanvitig betydningsfull venninne for meg. jeg vet jeg ikke nå kan endre hvordan jeg var, men jeg kan og har endret meg til den jeg er nå. jeg gleder meg kjempemye til du kommer hjem, jeg trenger virkelig en god venn for tiden.

før trodde jeg ikke på kjærlighet ved første blikk… så møtte jeg deg. ulike av slekt og oppførsel, men med hverandre i hjertet. Du sa du ville elske meg til evig tid, hva fikk deg til å endre mening? vi var kjærester i  9 måneder, 9 måneder meg bare motgang. jeg fikk deg til å lyve om alderen din til foreldrene mine, du sa du var 19.bare for å gjøre alt lettere for meg.

du ringte meg en januardag og sa at da du faktisk var 18 hadde du tatt kjæresten din i å være utro med din beste venn. du var dum og skrev under på et brev fra ditt lands militær, du var nå pliktig til å stille opp om du var ønsket til noe.
nå ringte du meg og sa: “susanne, ikke hat meg nå, men på grunn av denne dummheten min må jeg nå på en treningsleir for siden å kansje bli sendt videre til Afganistan” jeg satt med like mye tårer i øynene som jeg har nå og du sa: “lille venn, jeg kan høre du er trist, men jeg vil gjøre alt jeg kan for at jeg ikke må reise.” “jeg vet det, vennen” svarte jeg.

du reiste på denne leiren med ett bilde av meg som du gjemte undet puten din og kysset hver kveld, men det hjalp ikke.

jeg husker en dag i mai, fredag 9 mai, tror jeg, så var jeg med noen venner på kino (sweeney todd) jeg hadde ikke snakket med det på 2-3 uker og var veldi såret over at du ikke svarte noen av de gangene jeg ringte eller nåe jeg sendte meldinger. denne kvelden ringte du meg altså, jeg var irritert på deg. Jeg hadde kvelden før sendt deg en melding om at hvis du ikke kontaktet meg innen 48 timer kunne du bare glemme å kontakte meg i det hele tatt. men denne kvelden ringte du altså, du var trist, jeg spurte hva det var “jeg må til afganiatan” svarte du “jeg ville ikke si det til deg, jeg visste du ville bli lei deg.”jeg svarte ikke på en stund, jeg gråt, jeg stod utenfor kinoen og gråt. “gråter du?” spurte du meg kjærlig “ja” svarte jeg erlig “hvor lenge må du være der nede?” “tre måneder” svarte du med ett sukk. da brast jeg helt, vi hadde jo så mange planer for sommeren du og jeg. du skulle komme 17 mai, og vi skulle være på hytta om sommeren du skulle til og med være med til Tyrkia med familien min. Mamma likte deg, du var rett og slett svigermors drømm i hennes øyne.

da du reiste til afganistan hørte jeg ikke fra deg på 2 uker, jeg visste hvorfor. du sendte meg så en mail, du fikk lov å bruke en data med internett i en time på fredagene og snakke i telefon i en time i uka. telefonsamtalene brukte du (selvfølgelig) på dine foreldre, noe jeg helt og fullt forstår. så fikk jeg en dag en mail der det sto: “Hei vennen, på grunn av min ryggskade blir jeg nå sendt hjem, jeg må inn på sykehuset for å se om jeg kan opperere.” jeg var glad og bekymret på en gang. dagen etter ringte du meg, tilm tross for at det er sinsykt dyrt å ringe til meg, som var i Tyrkia. Du sa det var for å høre min vakre stemme. Du hadde vert så glad da du kjørte gjennom hjembyen din og så hjemmlandet ditt sine flagg og byens fotball-lags blå, hvite, og sorte farger. du hadde enda ikke vert hos legen men skulle det noen dager etter og du fikk vite at du skulle trene ryggen din opp til opperasjonen og at det da var 30% sjanse for at du ble lam etterpå…. jeg var redd, jeg ba for deg hver natt. du fikk en uke fri før operasjonen og du bestemte deg da for å besøke meg, jeg ble overlykkelig for å se deg igjenn. så etter dager som bare føltes som minutter måtte du reise hjem, en dag tidligere enn vi hadde planlagt, jeg visste om det. sesongstart for favoritt fotball-laget ditt. jeg bare smilte da du prøvde å fortelle det uten å såre meg:) du fikk det til, jeg visste hvor mye dette laget betydde for deg. så reiste du. dette var i august, uken før skolestart. rundt 20 august startet vi skoleåret, datoen for din opperasjon nærmet seg med stormskritt og ett par uker etter var din opperasjon. jeg ringte deg da jeg var på skolen, du sa du måtte ligge helt stille i sengen din på sykehuset og ikke bevege deg på ei uke. jeg sa jeg elsket deg, du sa du elsket meg igjenn.

jeg hørte aldri mer fra deg. du blokket meg totalt ut. svarte vertken på telefon eller meldinger. det hender jeg fortsat gråter når jeg tenker på deg, men det er nå lite jeg kan gjøre med det. hvis du noengang leser dette har jeg bare ett spørsål jeg ville stillt deg: Hvorfor?
hvorfor brøt du kontakten?
hvorfor forlot du meg?
Hvorfor knuste du selvtilitten min?
Hvorfor lot du meg gå alene på en sti i mørket…..?

Grunnen til at jeg ikke har skrevet noe på tre dager er ikke den at jeg er giddalaus (skjønner hvis noen tror det) men faktisk p.g.a null strømm på datan og laderen på skolen -.-‘

så derfor^^ men jeg kan jo fortelle litt om helga:D på fredag lagde jeg gryterett og jeg var kjempeflink:) lørdag lagde jeg også middag tortilla/taco, det var elsk…. søndag lagde jeg ikke middag, men jeg lagde kake:D lite skjedde ellers i helga og jeg var ikke på byen eller noenting, JO:D jeg var på shopping med mamma på lørdagen^^ (hva pokker trenger hun klær for, vil sikkert de som kjenner med best si… men jeg har faktisk ikke mange klær og jeg er IKKE bortskjemt!)
annyway så er det mandag nå og 3 time… Per Tore er borte fra skolen Igjenn! herremann… den duden har mer fravær enn meg snart:S

vell… nå skal vi egentlig ha matte… men Susanne later som om hun har fri^^

|,,|

fra nyhetene: “ekstremvær i England! Aller verst i London, gatene er dekket av snø, trafikken er stoppet, butikkene er stengt av fare for at folk ikke skal komme seg hjem. alle skolebarna ble svært glade for en ekstra skoledag til lek i snøen. på Londons flyplass Heathrow bla det nesten en ulykke da et fly skle av rullebanen, og fly som skal lande kan bli innstilt med inntil tre timer fordi personalet ikke klarer å holde snøen borte fra rullebanen” haha, tenkte jeg da jeg satt der i stolen meg ullpledd rundt meg og med tanken på at mamma var (i akkuratt det øyeblikket) på ett av flyene til London 🙂

men altså, i natt kom hun hjem og jeg bestemte meg for å være litt snill datter mot henne. der kom ideèn med å bake Muffins:D og mens vi er inne på det er sånne 1,2,3 ferdig muffins mix ganske greit…. hvis du har det :/ hvis ikke får du gjøre som meg og heller bruke 1,2,3 sjokoladekake og bare tilsette 50 g mel og ca. 1 dl mer vann så bllir det deilig:P
så setter du greiene i ovnen og glemmer litt og ta tiden, så etter ca. 2 minutter setter du på timeren på 19 min.  så etter noen magiske 19 minutter med kjefting på muffinsene om at hvos de blir større eller renner ut av formene får du de beste mufffinene jeg noengang har lagt:D (og de peneste) da disse muffinene hadde kjølt seg av syntes jeg de så litt kjedelige ut. Da er melis en fin ting:D adder du litt konditir farge blir det flott^^  resultatet av denne forskningsprosessen min ble 13-14 blåe, grønne og rosa sjokolademuffins 😉

sjempegodt:D

så gikk jeg å la meg, forsov meg,vekka mamma, hadde ett kvarter på meg til å stelle meg, mamma forsov seg, vi kom et halvt minutt for sent til bussen, vi kjørte etter bussen (så klart;)

Da vi kjørte der fikk jeg sjansen til å få meg en liten latter… (tenk nå tilbake til nyhetsrapporten i begynnelsen) vi kjører gjennom det snødekte landskapet, Flekkefjord og mamma sier ” tenk, hvis dette hadde vert i London hadde det vert helt totalt kaos!” “åh?” svarer jeg “ja! det var joi så vidt noen hadde strødd noe melis langs gatene!!” “haha, var det mindre snø enn her altså?” spør jeg. “åja! men det hadde jo ikke snødd der på 18 år da…”

Tihi^^